Æ har møtt mang jenta, og æ snakke sant   æ går å vente på ei som forsvant   Æ sitt her å minnes og krote ned ord   Det va solskinn og stilla da vi gikk om bord      Og skuta skull før oss te lykkeland   No vet æ at drømma itj treng å bli sann   Ho va visst itj sjøsterk, og stormen va meldt   Æ kunn ha drukna i tåran æ felt'      Den tryggeste losen va ho som æ ælska   Stødigste styrmann på brua den da’n   Æ satt sjøben i salongen te åtte glass   All må ta tørn' på sin vante plass   Æ ensa itj engang at ho gikk fra borde   Den tryggeste losen, ho skull æ ha hørt på   For kursen æ satt kunn itj ho vær med på   Det va slinger og kav før æ kom mæ på dekk   Da va ho gått forlengst og skuta sprang lekk      Æ drev leng før æ stranda på en solrik plass   æ satt mæ i skyggen - tømt alt for mang glass   rev opp i all' minnan, fylt såran med salt   æ drakk for å glømm', men æ kunn itj glømm' alt   På bar-servietta, skriv æ vers om et liv   Og hvis du hadd sett’a, hadd du skjønt ka æ skriv   Skjønt koffer æ vente på ho som forsvant   Skål, for at du trur mæ, hvert ord e jo sant      Krote = skrible   Stilla = rolig sjø   Slinger og kav = urolig sjø