Den mannen kom fra en helt annet tid   Som et gjenskinn fra en ild som brant en gang   Den mannen ble en venn av mitt liv   Så blei han stille og så blei han en sang    Og hvem skal dømme?   Månen steig og sank   og glassene blei tømt   Vi er; vi drømmer   Så blir det daggry   Og drømmene er drømt       Den dagen var som en helt vanlig dag   Du veit; en sånn dag da ikke noe skjer   Så ringer noen et sted langt borte fra   Og sier at han som var her, han er ikke mer       Og hvem skal dømme?   Månen steig og sank   og glassene blei tømt   Vi er; vi drømmer   Så blir det daggry   Og drømmene er drømt       Den mannen var fra en helt annet tid   Den tida som alle mine sanger kommer fra   Det skreik en fugl, noen skyer drev forbi   Men ellers var det en helt vanlig dag       Og hvem skal dømme?   Månen steig og sank   og glassene blei tømt   Vi er; vi drømmer   Så blir det daggry   Og drømmene er drømt       Så blir det daggry   Og drømmene er drømt       ----------------------------      That man came from a whole other time   Like reflections of a fire that burned long ago   That man became my friend for life   Then he was silenced, and so became a song    And who should judge?   The moon rose and fell   and the glasses were emptied   We are, we dream   then the dawn comes   and our dreams are dreamt       That day was just like any other day   You know, a day when nothing much happens   Then someone calls from a place far away   and says that he who was here, he isn't anymore       And who should judge?   The moon rose and fell   and the glasses were emptied   We are, we dream   then the dawn comes   and our dreams are dreamt       The man was from a whole other time   The time where all my songs come from   A bird cried, some clouds drifted by   But otherwise, it was a completely ordinary day       And who should judge?   The moon rose and fell   and the glasses were emptied   We are, we dream   then the dawn comes   and our dreams are dreamt       Then the dawn comes   and our dreams are dreamt