Trodde aldri du skulle havne her igjen
Men du ender alltid
Et ord, et simpelt ord
Her trengs det ikke mer
Et blikk
i en drøm, hørte jeg din bønn,
om å la deg
Smilende speil
Med brister og feil
Ser at barnet har blitt til
En evighet, er det det tar for meg å nå
Du lever i din ensomhet
Du tror at ingen lytter når
Fri meg fri meg
Hør
Kan du åpne deg for meg
Jeg
Kommer aldri
Hater jeg å elske deg
All den smerten som jeg føler
Alle
Den avstand som
Skiller oss to nå
Skaper et savn hos meg
Som
Du var alltid så gla
Du var så spesiell
Den typen jeg
Vers.
Liv, en symfoni av liv
Fri, la oss være fri
Gi, alt
Den avstand som
Skiller oss to nå
Skaper et savn hos meg
Som
» More on Dina