Det var solnedgangdet var latter det var sangdet var sommerfridet var sjø og magiDet var deg og det var megdet var minner som aldri vil dødet var evighetog en sol som farga himmelen rødDet var ølberusende orddet var sommer det var soldet var hjerter i brannblikkstille vannalt på denne jordOg det var kjærlighetja det var kjærlighetminner som aldri vil døen sol som farga himmelen rød-IdyllSommer'n var på helldette var siste kveldvi lå på rygg jeg følte meg tryggmen frøys litt likavelVi lå og så på stjerneneog hørte på sangen fra ternenevi visste begge hvor det barog at vi aldri skulle glemme hvordan det varDet var ølberusende orddet var sommer det var soldet var hjerter i brannblikkstille vannalt på denne jordOg kanskje en dag vi sees igjenvi stopper og prater og du blir med meg hjemså ser vi med tiden hva som skjermens vi tenker tilbake på minner og lerDet var ølberusende orddet var sommer det var soldet var hjerter i brannblikkstille vannalt på denne jordOg det var kjærlighetja det var kjærlighetminnene vil aldri vil døsolen farga himmelen rød-IdyllBarbeint i varm sjøsolen farga himmelen rødminnene vil aldri dø -Idyll