På tiedemanns kaféved et hjørnebordsitter det en ganske gammel mannog leter etter fine ordhan har så lyst til å prate med fruensom sitter ved nabobordet han tar av seg luenOg lener seg frem og spør kan jeg spandereen kaffe eller treog kanskje vi etterpå kan konverseredet hadde vært koselig detpå tiedemanns kaféHun smiler og sier jahan tror nok hun ble litt gladså sitter de og prater om alt og ingentingde har begge en enkeringde lurer på hvor det ble av ungdomstidende husker den godt men det virker så lenge sidenDen tiden da tidenvar helt uten rynkerog veien gjerne tusen milden tiden uten tankefor når skipene synkerfor lenge sidenDe ser på hverandre og vet det kan skjefor alle har vert på tiedemanns kaféDe tar hverandres hender og vandrer ut i skumringenlivet går videremot himmelen en lampe lyser over inngangentil tiedemanns kafétiedemanns kafétiedemanns kafé