Jeg husker alt sa jegSom om det var i gårJeg husker HildeDen peneste i gjengen vårJeg husker KåreSom svært sjenertHan satt alltid inntill veggenOg var søttitallstapetJeg husker en lørdagi nittensøttifemJeg må har værtCirka sekstenDet var fest hos PerDer var alle vi kjenteOg Kåre syntes nok det var på tideAt han fikk seg en jenteMen det var ingen som forstodDet var ingen som forstodDet var ingen som forstodHvorfor Kåre så sjelden loJeg husker PerSom damemagnetOg Kåre igjenSom søttitallstapetJeg husker hvordanAlle som enLøp etter HildeFordi hun var så penDet var ingen som forstodDet var ingen som forstodHvorfor Kåre plutselig droSammen med Hilde jeg husker han loDet var ingen som forstodDet var ingen som forstodDet var ingen som forstodHvorfor Kåre så sjeldenKåre så sjeldenKåre så sjeldenKåre så sjelden