[Music: Vanargandr, Lyric: Vanargandr]      StÃ¥ende i en skog av skodde   kjenner en eim av kulde slÃ¥ende   Det ventes død i kveld   døden over meg selv   Her i Mørkvedens indre sal   piner jeg meg selv i hat   Presser sverdet dypere inn   dypere og dypere til det fortærer mitt sinn      Nattravnens tokt vil begynne   nÃ¥r natten den vil hylle   Svever over meg som et tegn   pÃ¥ døden, mørke og Helheim   Der hvor hundre menn ferdes   og deres sjel og blod herdes   Nattravnens tokt vil komme   nÃ¥r dagen er omme      Hill min død - i skogens favn   Mine skrik lød - kom nattens ravn   Vandrer nÃ¥ som mørkets slave - glemt og fortapt      Mitt kjøtt fryser til is mens min sjel vandrer   Der man kan føle dødens bris og er blant Hels mørke slaver      Skogen ligger der glemt   svart, dunkel og glemt   Intet menneske her finnes   her hvor mørke og kulde bindes   TÃ¥ken tetter skogen inne   sÃ¥ ingen den vil finne   Bare de som etter døden lengter   og ned til Hel vil senkes      Over skogen syd for Midgard, over Mørkvedens indre sal   Svever der en nattens ravn, som hungrer for mer drap      [English translation:]      [The raid of the nightraven]      Standing in a misty forest   feeling a vapour of coldness   death is awaited this night   the death of myself   Here in the hall of Mørkveden   I torture myself in hate   pushing the sword deeper into myself   deeper and deeper until it devours my mind      The raid of the nightraven will commence   when the night it shall praise   It floats above me as a sign   of death, darkness and Helheim   there where a hundred men live   and their souls and blood harden   The raid of the nightraven will come   when the day has come to an end      Hail my death - in the embracement of the forest   My screams sounded - come raven of the night   I am now wandering as a slave of darkness - forgotten   and lost      My flesh is freezing to ice, as my soul is wandering   There you can feel the breeze of death, and is amongst   the slaves of dark Hel      There the forest lies hidden   black, obscure and forgotten   no man is found   where cold and darkness is bound   The forest is enshrouded by fog   so that no one can find it   Only those that long for death   and to Hel will descend      Above the wood south of Midgard   above Mørkvedens inner hall   a nightraven is flying   still with a lust for death