Æ har møtt mang jenta, og æ snakke sant  æ går å vente på ei som forsvant  Æ sitt her å minnes og krote ned ord  Det va solskinn og stilla da vi gikk om bord    Og skuta skull før oss te lykkeland  No vet æ at drømma itj treng å bli sann  Ho va visst itj sjøsterk, og stormen va meldt  Æ kunn ha drukna i tåran æ felt'    Den tryggeste losen va ho som æ ælska  Stødigste styrmann på brua den da’n  Æ satt sjøben i salongen te åtte glass  All må ta tørn' på sin vante plass  Æ ensa itj engang at ho gikk fra borde  Den tryggeste losen, ho skull æ ha hørt på  For kursen æ satt kunn itj ho vær med på  Det va slinger og kav før æ kom mæ på dekk  Da va ho gått forlengst og skuta sprang lekk    Æ drev leng før æ stranda på en solrik plass  æ satt mæ i skyggen - tømt alt for mang glass  rev opp i all' minnan, fylt såran med salt  æ drakk for å glømm', men æ kunn itj glømm' alt  På bar-servietta, skriv æ vers om et liv  Og hvis du hadd sett’a, hadd du skjønt ka æ skriv  Skjønt koffer æ vente på ho som forsvant  Skål, for at du trur mæ, hvert ord e jo sant    Krote = skrible  Stilla = rolig sjø  Slinger og kav = urolig sjø