Langs landeveien  Tjente jeg til daglig brød  Og spredde lidelse og død  Og mang en ungmø måtte bøte med sitt liv  Og mang en lensmann har  Forblødd seg på min kniv  Som fredløs ble hengt i 1783  Men er levende fordet    Som sjømann var jeg  Som født av stormfullt hav  Nå har det blitt min grav  Vi gikk med fulle seil  Med kursen for Kap Horn  Plutselig befant vi oss inni en syklon  Jeg ble skylt overbord og sjøen slukte meg  Men ennå lever jeg    Jeg var arbeider  Var med å demme opp en foss  Da grunnen sviktet under oss  Jeg mistet fotfestet og kjente at jeg gled  Langsomt ut mot kanten  Og falt hundre meter ned  I min egen gravstein av betong har jeg søkt ly  Nå lever jeg på ny    I et romskip  I det endeløse rom  Sitter jeg og fabler om  At på den andre siden  kanskje sjelen min får fred  Kanskje blir jeg fredløs  Igjen et annet sted  Eller kanskje kun  Et regndrypp ut av himmelem  Jeg vet ikke, men  Snart kommer jeg igjen