Tornede veier hvor minner farer  od hviskes vekk  Forvitret som gammel stein  Aldri shulle vi legge det bak oss  Aldri skulle vi glemme  Det var allerede borte, slik en vandrers  totefar med tiden dor, og follede hender  var blodig såret    De udodelige, De av slikt gammelt liv  som oss, salet til en siste ferd  for så å fortrede for djervt et hjerte  tjent av sonners kamp og lidelse    Blomstrende yngel som lå der og ventet  Slik kraft vi tar og styrkes  Tatt av de som slipte vår klinge  med fortvilelse og jamring    De stolte som reiste seg  og kastet ildfuglen  Som har tjent Han og seiret  De skygge som kastes fra Satans flamme  og kvalte de fro som tok form    Har endet sin tid, og lengter aldri mere dit  Da Vi er av hans sorte storm  som la det bak oss for all tid  od alle de minner som kunne  reise et hjerte av lys    Og så med natten vi så lenge ventet på  kosmos'krig  Der, var riket vi horte kalle, og som alltid så    I kast med tusen drommer  slik vi har skapt det  Har var dod formet bilde  for oss a regjere...  Og slipt de våpen som dypt vil skjære  og aldri lege sår    Vi plantet vår fot og befridd oss fra lyset  og ingen skal mere våke over de liv