Taus som graven siger skodden  våt og mork mot skogen  Legger seg olmt til rette så,  og hvisker kald og tett  Alvefolk og tuss og troll  I rad De vadrer frem  I denna senhost, morke natt  lusker hver en vett  for a gi seg hen    I nattens vandring gjenom skog  og mark, hvor stillhet råder  For fred er makt og styrke der  hvor taken herjer fritt  For lumsk er Den, så hver en sjel  ser frelsens dunkle trone  åpne seg I fjernt et syn  Dithen Vi drar skritt for skritt    Dit hvor dette kuldemorket  og frihet råder mektig  Der tilvaerelsen vil åpne seg  for evige nattens-timer  Der aldri solen reiser seg  og torker tort hvert blad  Der hvor dommedagens bjeller  Henger på HANS borg og kimer    Men en tåkferd må gjemme seg  natten står på hell  Og solen titter avskyselig opp  mellom hoye og bratte fjell  Dog en tid skal komme  hvor man styrter lysets sete  Og alle alle dens disipler skal  fortvilet I morket lete    Soke efter en lysets gud  som morkets tjenere da har drept  Og pinefullt skal de straffes for  sin uvinnelige dårenskap  Fellen trådde De I selv  da de provde a felle deb sorte horden  Pines I all evighet  som uverdiga slaver av Satans orden