Kenay: Det er litt om et menneske, og litt om en bjørn.    Men mest er det om et monster. Et monster som gjorde noe så fælt.      Jeg har såret mange på min vei.    Det er lite jeg kan si slik at de tilgi meg.   Jeg gjør hva som helst jeg gir opp alt,    ja, alt som er i min makt.    Men den sti jeg gikk er borte for meg nå.      Kjære bror, jeg sviktet deg.    Du støttet meg, du trodde meg, men jeg sviktet deg.   Av alle ting jeg gjemmer vekk, går skammen aldri bort.    Og jeg ber om at et under skjer, og frir meg fra det vonde.      Vis veien ut, hvis veien fins. jeg ser den ikke.   For livet er forbi, det er for tungt å møte deg.   Uten håp når du er lei.