Sorgens sorte slør har senket seg over skogenNattens eventyr skal fortelles nok en gangSkapninger som timer før søkte ly for solentitter frem fra fjellsprekker i glede over nattens sangMusikk så vakker og grotesk blir fremført der ved tjernetLangt der bortenfra høres fossefallets brusHvisking i fra buskene og knaking i fra trærneAlt blander seg og går i ett med vindens spøkelsesusDu fremmede som nærmer deg vokt deg for skogens armeMed mindre du for alltid vil ta del i nattens klangEvig vil du sky den solen som før gav deg varmeAldri vil du settes fri fra mørkets kalde fangNår månens lys gir bekkens smeltevann gyldne fargerDa skal du snu og løpe hjem hvis du har livet kjærtFor under mosekledde hauger eter mark og larverFra restene av de som skogen grådig har fortært