Det er sol på hans vindu   Han har senga for seg selv   Men en lapp ligger igjen med telefon, jobb og hjem   Og et navn han kan høre, som ble visket i går kveld      Og det er blå. blå, blå himmel   Så blå at det er lattelig, så fin at han må le   Slik en blå, blå, blå himmel   Så blå, som en blå klisje      Så går han sakte ned til byen   Mens han hilser på trikk og trær   Og folk som går forbi, vil han stoppe å si   Har dere hørt slikt et vakkert navn, har dere sett slikt et vakkert vær      Slik en blå, blå, blå himmel   Så blå at det er lattelig, så fin at han må le   Slik en blå, blå, blå himmel   Så blå, som en blå klisje      I det han går forbi et vindu, får han øye på seg selv   Han kjenner seg knapt igjen   Som et gjennsyn med en savnet venn   De sa det skulle regne så ble det finvær likevel      Og det ble blå, blå, blå himmel   Så blå at det er lattelig, så fin at han må le   Slik en blå, blå, blå himmel   Så blå....   Og det er blå, blå, blå himmel   Så blå at det er lattelig, så fin at jeg må le   Slik en blå, blå, blå himmel   Så blå....   Som en blå klisje   Som en blå klisje