når parasollen åpner seg I sjelelsk  glimrer det langs spilene  og verden blir kjønn    du er vanntårnet på på bordet    jeg danser på kanten av glasset  og lengter mot regn og frodige skoger  glir med et rykk og finner ut mellom isbitene  at lykken er en utpult bigamist  monogam med lidenskapen som eneste elskerinne    du kommer fra solavlede dyner  og er fuktig med leppene nede  søvn med sirupssøte mothaker    jeg drar meg opp på cocktailpinnen  huler ut en isbit med tungen  smeltevann på duken    solnedgangen rødmer når pinnen bikker    med sugerøret I munnen  setter jeg tennene I cisternen  tømmer den for vannkyss    VI går ut av baren sammen  og farer videre    kanelstrødde boulevarder    kremfylte slott